For å ta denne scenen først så burde man prøve å få sett Veto på RF scenen på fredag. De har ny plate på trappene, og de leverer alltid bra live. Lørdag er allikevel den beste dagen, og selv om det er mye man skal prøve å få sett når man er på by:Larm, så er det en dansk festmeny på Jaeger den dagen. Vår egen Erlend Øye er hus-dj og på scenen står først The Rumour Said Fire, etterfulgt av Vinnie Who og til slutt Turboweekend. Det eneste som gjenstår å se er om den gode festivalstemningen kun Roskilde klarer å lage, er mulig å gjenskape i en kjeller om vinteren.

Det er allikevel ikke bare på Roskilde-scenen at det dukker opp danske artister man burde prøve å få med seg. by:Larm har klart å raske med seg kremen av dansk musikk opp til Norge denne helgen, og det er kun få artister som mangler før hele stjernelaget er representert. Agnes Obel kan og bør absolutt oppleves i Kulturkirken Jacob på torsdag, men rekker du det ikke har du sjansen igjen på Rockefeller dagen etter. En annen dame man virkelig burde klemme inn i programmet er Falullah som spiller i Nokia-teltet på torsdag og på Tilt på fredag. Er du ute etter noe litt mer spesielt så er det mulig å få med seg Nordic Music Prize nominerte Frisk Frugt både torsdag og fredag enten i Jacobskirken eller på Blå, hver sin dag. Murder en en liten folk-pop sensasjon i Danmark, og med rette. Du gjør ikke mye feil med å få sett de i løpet av festivalen, og de spiller både på Samfunnsalen på torsdag og Her Nilsen på fredag.

Sleep Party People er ganske nye på musikkartet, men har fått godt med oppmerksomhet den lille tiden de har vært her. Utrolig nok er navnet veldig treffende til musikken og lyder litt som en fest du holder på å sovne fra, men det er ikke dermed noen dårlig fest. Seigt og drømmende og passer nok like så godt på Stratos på torsdag som på Blå dagen etter. Et band som ikke spiller under by:Larm er When Saints Go Machine, men to av guttene derfra kommer med det minst like spennende sideprosjektet Kenton Slash Demons. Med bare noen få singler på baken har de erobret klubbene her nede og de to siste singlene Sun og Matter har vært umulig å unngå her i Danmark det siste året. De spiller på Stratos på fredag og til sist på Sunkissed på lørdag, hvor du også kan få med deg Djuma Soundsystem, og det burde du! Sunkissed byr på ikke mindre enn 4 rom der nede i dumpa ved Blå. Avslutting med stil med andre ord.

Det var det! Da er programmet klart.. ble ikke plass til så mye annet i år. Gi de ihvertfall en sjanse og klikk deg inn på by:Larm profilene og hør hva som passer for deg. Dette er de jeg anbefaler, og du kan jo prøve å ikke være enig med meg, men da krever jeg å få høre om det i kommentarfeltet. God by:Larm!

Of Norway består av Vegard “Lil’“ Wolf Dyvik (V) og Chris Lynch (C)

EDITS: Kan dere fortelle litt om hvordan navnet ble til og hva som ligger i det?

C: Jeg begynte å bruke navnet Chris Lynch Of Norway tidlig da det var mange som het Chris Lynch der ute da jeg skulle lage en MySpace profil. Da vi begynte å lage musikk sammen ble det litt langt å skrive Lil’Wolf & Chris Lynch Of Norway så vi beholdt det siste. Det er også en referanse til produkter fra Norge som ofte legger det til på slutten som Bergans, Moods osv.

V: Stemmer det, pluss at vi aldri klarte å bli enige om hvilket navn som skulle stå først. Og vi var enige om at det sikkert var lurt å ha et ”merkenavn” å bygge på. Også klinger det jo bra og, synes jeg.

EDITS: Hvis ikke jeg tar helt feil så var det en remiks av Snuten sin låt ‘Entourage’ hvor navnet dukket opp første gang. Hvor fastsatt var tanken om dette samarbeidet på den tiden?

C: Jeg ble kontaktet av Ivar Winter fra Snuten som hadde hørt meg  som DJ. Han lurte på om jeg ville remikse ”Entourage” for Snuten. Jeg hadde ikke peiling på produksjon, men sa ja og ringte Vegard for å høre om han var interessert i å gjøre remiksen sammen. Vegard hadde tidligere gitt ut sammen med diskJokke på Brique Rouge samt alene på Rebirth og drevet sitt eget plateselskap Keyf Records.

V: Egentlig så skulle det liksom bare være den ene remiksen, men så funket samarbeidet så bra at vi bare fortsatte, og godt var det!

EDITS: Navnet på sangene har hatt både norske og engelske navn, men hva er det som skiller en sang som ender opp med norsk og en med engelsk navn og hvordan får sangene navnene de gjør?

C: Det kommer litt an på om jeg hører på black metal med norsk eller engelsk tekst da vi lager låta.

V: Haha… det er litt tilfeldig kanskje, vi lar oss inspirere av mange forskjellige ting. Alt fra, som Christian påpeker, black metal låter, til filmer, historie og generelt mørke. Det engelske språket er jo rikere og mer utbrodert, men det norske ligger jo oss nærmest selvsagt.

EDITS: Det er jo en form for norsk black metal estetikk over logo og pressebilder, men hvor godt kjenner dere egentlig til norsk black metal?

C: Jeg er vokst opp til dels i Kongsberg, nabobyen til Notodden der det var et lite, men produktivt black metal miljø. Spilte selv i et black metal band i en periode. Logoen vår er tegnet av Utarm som er en av verdens fremste utøvere av støy/power electronics og også en anerkjent kunstner innen metal/black metal miljøet.

V: Christian var nok mer aktiv i black metal kretser enn det jeg var, men jeg har alltid likt estetikken, og at det er noe ”norsk” over det hele. Jeg vokste mer opp med Maiden egentlig.

EDITS: Føler dere forventninger til å måtte lage noe som er Of Norway, og er det begrensende eller er det et pluss når man skal laget nye produksjoner at det er noen satte rammer?

C: Vi er ikke bundet til en stil, men vi kommer ikke til å lage hip hop eller breaks med det første. Vi begynner å produsere album for Connaisseur Recordings i disse dager så det blir spennende å se hva vi ender opp med innefor rammene av et album.

V: Vi har jo fått en form for sound, og sier ofte under en produksjon at ting begynner å høres ”Of Norway” ut, men det er vel mer sånn vi høres ut, enn noe vi streber etter. Jeg synes ikke det er begrensende, vi gjør mye forskjellig musikk, men litt grunnet hvordan vi produserer og hva som er våre preferanser, så får vi en slags rød tråd eller signatur i musikken vår.

Rest, som kom i 2000, med den uforglemmelige Beau Mot Plague, er fortsatt en nydelig plate. Det er sagt så mange ganger, men Beau Mon Plague er en opplevelse den dag idag, enda så mange ganger jeg har hørt den. Deretter ble det stille i nesten fem år, før vi fikk noe nytt. Wearemonster kom til slutt i 2005, og det var en moden og gjennomarbeidet skive som var en verdig oppfølger, og vel så det. Struktur og produksjonsmessig er den tilogmed bedre enn debuten, men det skal litt til å være like banebrytende som han var den gangen.  

Nå kommer han hit for å spille for oss, og det er møteplikt på Gul, Grønn & Blå denne kvelden. Det skjer den 24. januar og som om ikke det var nok med Isolée, så kommer også DJ Ata, selveste Playhouse sjefen, samt Vinny Villbass, Coltsfoot og Terje Bakke. Selveste Sunkissedsjefene g-Ha og Olanskii spiller selvfølgelig også. Aldri en Sunkissed uten, heldigvis!