Endelig begynner festivalsommeren å ta form, og det er begynt å dukke opp noen virkelig gode navn. Øyafestivalen startet tidlig med sine gode bookinger som alltid, og etterhvert ser det ut til at det kan være nok et bra festivalprogram på Hovefestivalen også. De siste dagene har vi fått bekreftet både Robyn og LCD Soundsystem til Øya, og de har begge nye album klare før sommeren. Hove klinket til med Massive Attack som ny headliner i går, og da steg forventningene til festivalen noen betydelige hakk med en gang. De har flere gode navn på plakaten allerede, men manglet en skikkelig headliner for min musikksmak.
Les resten av innlegget »
Karin Dreijer Andersson er først og fremst kjent sammen med brorens sin Olof Dreijer som The Knife, men nå er hun på turne med sitt soloprosjekt, Fever Ray. Når hun nå kommer til Oslo på torsdag er det første gang i Norge alene, og det blir spennende å se hvordan det passer på scenen denne gangen. Nyoppussede Parkteateret kan være akkurat mørkt og intimt nok til at dette blir en konsertopplevelse utenom det vanlige. Akkurat som før er hun skjult bak masker, briller og ansiktsmaling for å distansere seg fra musikken, og i dette tilfellet bygger det bare oppunder mysteriet uten at det blir dumt.
Les resten av innlegget »
Fan fra dag en, så så det var med tungt hode jeg innså at jeg ikke fikk sett Buraka Som Sitema når de var i Norge sist sommer, både på Øyafestivalen og på The Villa samme kveld. Ryktene skulle ha det til at det var akkurat så bra som jeg hadde håpet også, så gleden er stor når jeg nå kan glede meg til fredag og til de spiller på Blå.
Buraka var først ute til å bli store innen Kuduro, og er fortsatt uten tvil størst, selvom flere begynner å vise seg nå. Kuduro er en hybrid i landet mellom elektro, funk, ghettotech, grime, baile funk, techno, og laget med enkle middler, men sjeldent tøft. De kommer fra en liten by rett utenfor Lisboa og slo igjennom med EP’n From Buraka to The World i 2006, som den dag idag står i evig rotasjon hos undertegnede, og er like bra til hverdags som til fest! Nå nylig kom deres først album, med navnet Black Diamond, og det er releaseturneen vi får hit til landet nå. Gode dansesko er et must. Vi sees, på fredag, på Blå!
Dette er faktisk ganske stort, og om mitt minne holder vann så er det første gangen Erol kommer til byen! Litt av en fyr er han ihvertfall, og det skal bli moro å se hva det er han disker opp med på Øya. Litt usikker på hva jeg syntes om DJ’er på festival sånn generelt, men med en fyr som Alkan, så gleder jeg meg uansett. Girl Talk funka jo flott i fjor, så mulig jeg bare er gammeldags.
Erol Alkan må vel sies å ha skylden for mye av det vi ser og hører i det musikalske landskapet idag. Om ikke ene og alene, så var han en pioner ihvertfall. Nesten like glad i rock, indie og progrock, som i elektro, techno og disko.. analogt og elektronisk i herlig blanding. Ikke bare blandet han stiler i settene sine, men endel seriøse mashup hits kom det også ut av det. Nå i det siste har han sittet endel i produsentstolen også, for blandt annet Klaxons, Late Of The Pier og Mystery Jets. Litt av hvert i bagasjen har han da ihvertfall når han kommer, og med alle lovordene man hører rundt om i verden om hans djset, så er det bare å begynne å glede seg.
Øya passer som vanlig på at vi her i Norge holder oss oppdatert på bra musikk live, og har vært i en liga for seg selv i å ta inn nye og spennende navn til landet. Det siste året har dubstep tatt steget ut av undergrunnen og Øya har i de anledning disket opp med godsaker både på Øya Open i April og på selve festivalen i August. På Øya Open kan vi først kose oss med Skream på The Villa den 3. april, med noe jeg regner med blir et DJ set, men det er ikke spesifisert på nettsidene til Øya. Til å varme opp stiller selvfølgelig de Norske dubstep-pusherene Spiro og Knark Kent fra Shit-City-Tekk.
Til Øyafestivalen kommer den hitill noe ukjente supergruppa Magnetic Man, som består av Skream, Benga og Artwork (Menta). Tilsammen er de visstnok dynamitt, og konseptet er at de blander deler av ting de har gjort sammen og ting de har gjort hver for seg, i såvel orginale som remixede versioner. Skream og Benga pusher på hver for seg fra sin kant, mens Artwork samler det hele sammen til det som kommer ut av mikseren og ut av høytalerene.. Hvordan det hele egentlig funker vet jeg ikke, men at det blir fett er jeg sikker på!
For en start på året for Sunkissed, og for oss selvfølgelig! Isolée har jeg hatt gleden av å se live en gang tidligere, da også på Sunkissed, men det er ikke ofte denne mannen spiller ute, så stor takk til Sunkissed for å booke han igjen. Ryktene sier at han er klar med nytt album om ikke så altfor lenge også, så det kan bli en mulighet for å sniklytte til noe av det nye materialet. Med lang fartstid bak seg, men bare to album på alle disse årene, så må han nok regnes for en perfeksjonist. Det er nemlig nært opp til perfekt det som kommer ut når han først kommer med noe nytt, så det kan stemme bra.
Rest, som kom i 2000, med den uforglemmelige Beau Mot Plague, er fortsatt en nydelig plate. Det er sagt så mange ganger, men Beau Mon Plague er en opplevelse den dag idag, enda så mange ganger jeg har hørt den. Deretter ble det stille i nesten fem år, før vi fikk noe nytt. Wearemonster kom til slutt i 2005, og det var en moden og gjennomarbeidet skive som var en verdig oppfølger, og vel så det. Struktur og produksjonsmessig er den tilogmed bedre enn debuten, men det skal litt til å være like banebrytende som han var den gangen.
Nå kommer han hit for å spille for oss, og det er møteplikt på Gul, Grønn & Blå denne kvelden. Det skjer den 24. januar og som om ikke det var nok med Isolée, så kommer også DJ Ata, selveste Playhouse sjefen, samt Vinny Villbass, Coltsfoot og Terje Bakke. Selveste Sunkissedsjefene g-Ha og Olanskii spiller selvfølgelig også. Aldri en Sunkissed uten, heldigvis!
Lista over demoband til neste by:Larm er klar. by:Larm går av stabelen fra 19 til 21 februar neste år, og Oslo er nå fast vertsby. Selv mener de at de har den beste lista på mange år, og med et kjapt overblikk så må jeg si meg enig at det er mye spennende her. Mange er enda ukjente, men det er også endel kjente navn på lista. Skal ta meg tid til å høre gjennom alle, men av spennde navn kan det nevnes at på lista finner vi bl.a. The Captain & Me, Captain Credible, Center of the Universe, Dødpop og Flogsta Danshall (Skweee!), Ingeborg Selnes, Nils Bech, osv. Flere spennede her, men kommer med oppdatering når jeg har hørt gjennom lista.
Har du noen tips, så kom gjerne med kommentarer! Alltid åpen for nye artister.
Hele lista ser du her, med linker til deres MySpace sider:
Akeron (MySpace)
Anne Lene Hägglund (MySpace)
Blodspor (MySpace)
The Captain & Me (MySpace)
Captain Credible (MySpace)
Center of the Universe (MySpace)
The Cute Crash Combo (MySpace)
Dødpop og flogsta danshall (MySpace/Myspace)
Eva & the Heartmaker (MySpace)
Faen Hell (MySpace)
Final (MySpace)
Haust (MySpace)
Ingeborg Selnes (MySpace)
Iskald (MySpace)
Jens Carelius (MySpace)
John Olav Nilsen & Gjengen (MySpace)
Kaja Bremnes (MySpace)
Kvelertak (MySpace)
Lama (MySpace)
Lars Vaular (MySpace)
Lydia Laska (MySpace)
Manatee Racket (MySpace)
The Megaphonic Thrift (MySpace)
Merlin (MySpace)
The Micropops (MySpace)
Miss Harmonica (MySpace)
My Little Pony (MySpace)
The New Wine (MySpace)
Nils Bech (MySpace)
Now We’ve Got Members (MySpace)
Pipedream (MySpace)
Pony the Pirate (MySpace)
Sally Suicide (MySpace)
Seven Doors Hotel (MySpace)
Shaun Bartlett (MySpace)
Simon Says No! (MySpace)
Siri A (MySpace)
Slogstorm (MySpace)
Snöras (MySpace)
Solvor Vermeer (MySpace)
Svölk (MySpace)
Syntax TerrOrkester (MySpace)
TYYL! (MySpace)
OhLaLa fortsetter sine fester på Fabrikken og denne gangen har jeg tro på at klubben kommer til å løfte taket på Fabrikken til nye høyder. Sinden topper kvelden og det er noe man burde få med seg. Han leverer noen sinnsyke dj sett, og hver gang han slipper noe som produsent er det så og si alltid godlyd og hit potensiale. Dette er Sindens år, og det skal bli en fryd å se han live. Jeg fikk dessverre ikke sett han under Hove Festivalen i år, så det er bare å takke OhLaLa for denne premium bookingen. Mest kjent er han nok for sin store og etterhvert noe slitsomme hit, Beeper, som han gjorde sammen med Hervè, da under navnet The Count. Regner med vi får høre den også når Sinden entrer scenen på Fabrikken den 17. oktober! Sees der!
Den koselige lille, og etterhvert endel større festivalen på Groos i Grimstad, legger ned. Skral festival har til tross for bedre og bedre år ikke klart å gå i overskudd, og ser seg nødt til å kaste inn årene. Dessverre, både for oss og for ledelsen.. Det var en koselig festival, og den hadde etter min mening absolutt livets rett, men manglet de store sponsorene, og da går det ikke å drive festival i lengden. Den vokste seg stor på rekordtid, fra en hageflekk til en festival med tre scener og en haug med folk fra fjern og nær. det varte i seks år, og i fjor var det så mye som 13 000 besøkende, men det holdt ikke til å holde liv i festivalen. som de sier selv så gir de seg på topp, og det er jo sant, men det er allikevel trist det skulle ende på tvang og ikke av egen vilje.
Lykke til med å rydde opp i regningene, vi missunner dere ikke, men må benytte annledningen til å takke for en strålende innsats og mange bra minner!
Oi oi oi.. denne har gått meg hus forbi.. eller Villa? Jaja.. dårlig joke, men DJ Chloe kommer forhåpentligvis til Villa i kveld, og det er grunn nok til å gå på byen idag igjen. De har prøvd to ganger før, men det skal ikke være lett.. Idag prøver de heldigvis igjen, og helt uten å vite om det spilte jeg hennes vakkre “The Waiting Room” på iPoden på vei til jobb idag. Det må være et tegn. Ikke så mye mer å si enn at man burde få med seg når dene damen spiller, og vi sees på The Villa i kveld!
