Det er noen klassikere som får veldig mye oppmerksomhet, mens andre forsvinner ut i evigheten like overraskende som de kom. Det er vanskelig å sette fingeren på hva det er som styrer dette, men det er ihvertfall ikke så enkelt som at kvaliteten er avgjørende. Mange av de albumene vi idag kaller klassikere burde nok i mer eller mindre grad vært nedgradert, mens det i andre tilfeller er helt omvendt. En av de som ofte får status som en “glemt” klassiker, er Motorbass sitt første og eneste album, Pansoul. For meg er denne platen ikke bare en klassiker, men den representerer også et vendepunkt både for meg personlig og for musikk generelt. Det er selvfølgelig det siste vi skal snakke mest om her. Det var starten på det man kaller den første franske bølgen innen housemusikken. Året er 1996 og housebølgen driver allerede sakte innover Oslos gater og gjør en mindre subkultur om til et større fenomen som skal sette sine spor i musikkbildet for alltid. Hvilke artister, sanger og album som skal blir stående igjen i historien vet man ikke enda for det er så mye som er nytt og spennende, men i ettertid er det interessant å se tilbake.
Les resten av innlegget »
Endelig var tiden kommet og spenningen var helt elektrisk inne i Oslo Spektrum før den første konserten på tirsdag. Et sjeldent oppspilt publikum var klare til fest og det var tydelig at dette var en stor opplevelse for mange, ikke bare meg. Ønsket om fest ble oppfylt idet Prince gikk på scenen og startet nokså bramfritt med Purple Rain i et regn av konfetti og gledshyl. Derfra gikk det utrolig nok bare oppover, og tirsdagens konsert bar preg av å skulle fylle et ellers sorgtungt Oslo med glede og god musikk. Det ble raskt dratt mennesker opp på scenen for å dra i gang festen skikkelig, og det var en god porsjon mennesker som virkelig fikk utbytte av sin Golden Circle billett denne kvelden. Det vekslet mellom langstrakte jamsessions, hitparader og coverlåter i en konsert som varte i nesten tre timer.
Les resten av innlegget »
Distortion i København var i år større enn noen gang, og det beregnede antallet på rundt 35 000 i hver bydel ble sprengt med tall helt oppe i 100 000 noen av dagene. Det var galskap på høyt plan, og det er fortsatt en bankende følelse i både kropp og sinn etter langhelgens harde løp. Det var mye å ta inn både av musikk og opplevelser, og dagene flyter litt i hverandre, men at det var en fest av det helt store slaget er alle helt enig i. Her kommer noen av de bildene jeg fikk tatt under årets Distortion, så dere kan få kikke litt på stemningen. Det er allikevel ikke det samme som å være der, så det er bare å huke av i kalenderen for neste år allerede. Jeg skal ihvertfall helt sikkert!
Les resten av innlegget »
Etter litt selvransakelse og interne diskusjoner har vi kommet frem til at vi ikke liker å skrive negativt om noen, så istedenfor anmeldelser skal vi fremover bare anbefale musikk vi liker. Det er ikke nok anmeldelser på denne siden til å dekke alt uansett. Leser du om en artist her nå, så er det fordi vi liker den så godt at du bare må få det med deg.
Først ut har jeg valgt å skrive om How To Dress Well. Mitt første møte med han var via en YouTube link jeg fikk tilsendt, men det klinget ikke riktig hos meg i det hele tatt. Ideen var god og han blandet R&B med en forvrengt blanding av ambient og sløy hip-hip, men det var for mye forstyrrende elementer. Digital forvrengning er heller ikke det helt store. Uten å tenke over det klarte sangen å sette seg fast i hjernen, og da jeg skjønte hvilken sang jeg gikk og nynnet på kjøpte jeg plata allikevel.
Les resten av innlegget »
Det har blitt mer og mer vanlig å bare gi bort musikken sin gratis isteden for å følge de faste kanalene gjennom plateselskap, distribusjon og butikker. Det er rett og slett ikke nok penger å hente, og det tar tid og arbeid. Det var ofte mye oppmerksomhet rundt disse gratisutgivelsene, spesielt i starten når store artister som Radiohead, Prince, og Nine Inch Nails gjorde det, men nå kommer flere etter og det er blitt mer vanlig. Det gjør også at det blir mindre oppstyr rundt det hele, og de mindre kjente forsvinner fort i massen. Det skal vi prøve å gjøre noe med ved å trekke frem de som fortjener litt mer oppmerksomhet. Dette vil helt sikkert bli en fast spalte her på Edits, og selv om jeg nå trekker frem noe av det nyeste, så skal jeg ta en runde hvor jeg finner frem noen litt eldre godbiter som fortsatt er tilgjengelig også.
Les resten av innlegget »
Det har vært lenge å vente, men Robyn er endelig snart klar med nytt album. Sist vi hørte fra henne under eget navn var det selvtitulerte albumet Robyn i 2005. Ettersom det albumet var så bra som det var har det vært lenge å vente, men de fleste sangene fra den plata holder fasinerende godt enda, og det er vanskelig å bli helt lei av den. Som vi har skrevet om tidligere, skal hun slippe ikke mindre enn 3 album i 2010. Vi har hørt store deler av albumet hennes allerede, både gjennom hennes egen hjemmeside, låter som har lekket på nettet, og gjennom dokumentaren SVT laget om innspillingen av skiva. Etter å ha ventet så lenge har det vært spennende å endelig høre biter av den nye musikken frem mot plateslipp, men det gjør også første gjennomlytting av plate litt mindre stort. Nå har jeg dessverre allerede hørt nesten hele plata før jeg idag fikk tak i en promo. Det er bare 8 spor på albumet, og 3 av de har allerede vært sluppet som singler. I tilegg har 2 til blitt spilt i dokumentaren, noe som gjør at man sitter igjen med 3 helt nye spor. Med bare 8 sanger på til sammen rett over en halvtime, så er det på kanten av hva man kan tillate seg å kalle et album, men nok klaging. Det er en glede å endelig ha nytt materiale fra Robyn igjen, og at det kommer 2 til bare i år skulle dekke behovet for en stund uansett.
Les resten av innlegget »
Følg Edits.no