Edits.no

Det har vært lenge å vente, men Robyn er endelig snart klar med nytt album. Sist vi hørte fra henne under eget navn var det selvtitulerte albumet Robyn i 2005. Ettersom det albumet var så bra som det var har det vært lenge å vente, men de fleste sangene fra den plata holder fasinerende godt enda, og det er vanskelig å bli helt lei av den. Som vi har skrevet om tidligere, skal hun slippe ikke mindre enn 3 album i 2010. Vi har hørt store deler av albumet hennes allerede, både gjennom hennes egen hjemmeside, låter som har lekket på nettet, og gjennom dokumentaren SVT laget om innspillingen av skiva. Etter å ha ventet så lenge har det vært spennende å endelig høre biter av den nye musikken frem mot plateslipp, men det gjør også første gjennomlytting av plate litt mindre stort. Nå har jeg  dessverre allerede hørt nesten hele plata før jeg idag fikk tak i en promo. Det er bare 8 spor på albumet, og 3 av de har allerede vært sluppet som singler. I tilegg har 2 til blitt spilt i dokumentaren, noe som gjør at man sitter igjen med 3 helt nye spor. Med bare 8 sanger på til sammen rett over en halvtime, så er det på kanten av hva man kan tillate seg å kalle et album, men nok klaging. Det er en glede å endelig ha nytt materiale fra Robyn igjen, og at det kommer 2 til bare i år skulle dekke behovet for en stund uansett.

Albumet åpner med “Don’t Fucking Tell Me What To Do”. Drikking, røyking, diet og høye heler er bare de fire første tingene hun mener tar livet av henne, men det meste for gjennomgå før hun avslutter med tittelen på sangen. Det er en kul sang med et tydelig klubbfokus, og det er vanskelig å holde hodet stille mens den spiller. Det kan muligens bli litt slitsom i lengden som åpningsspor ettersom den da alltid vil komme først og den kan bli noe repeterende.
Neste ut er den som har blitt promotert mest, “Fembot”. Den starter veldig typisk Robyn, og det er ment som et kompliment. Igjen er det en drivende beat i bakgrunnen, men det er mye mer fokus på melodi og sang i forgrunnen. Skremmende catchy refreng, og kommer til å sitte klistret i hjernen på oss alle i løpet av sommeren.
“Dancing On My Own” vil bli den første offisielle singelen og skal slippes den 7. juni, en uke før albumet slippes. Den er litt roligere enn de to første, men holdes oppe av en synthlinje som ligger og driver i dobbelt tempo. Det er et bra albumtrack, men er usikker på om det er den sterkeste låta å slippe som singel. Den er mer anonym enn mange av de andre, men den er muligens noe mer radiovennlig.
“Cry When You Get Older” ligger litt i samme gate, men med en litt tyngre groove bak som gjør den litt mer spennende.
“Dancehall Queen” var den første sangen vi fikk høre da den lekket ut fra studioet til Diplo som har produsert den, men da under navnet “No Hassle”. Den skiller seg litt ut med en litt mer positiv stemning, og har en litt naiv sommerhit kvalitet over seg. God blanding av stiler, og veldig tidstypisk men bra gjort.
Neste heter “None Of Them” og er produsert av Röyksopp. Den er mørkere i stemningen, men det er en imponerende tøff beat som drar den fremover. Hvis dette kan være et hint mot hva deres kommende “Senior” album  høres ut som, så gleder jeg meg. De to siste sangene skifer stemning og tempo fullstendig, og er hovedsaklig akustiske.
“Hang With Me” er en brå overgang fra de tunge Röyksopp lydene, men Robyn synger like godt over piano og strykere som hun gjør på elektroniske klubblåter.
Siste sangen heter “Jag Vet En Dejlig Rosa” og er på svensk. Den er søt og fin, men den passer ikke inn her  og trekker helhetsinntrykket ned ved å avslutte lytteropplevelsen av platen på den måten.

En halvtime senere er den dessverre allerede slutt, og det kommer tydelig frem allerede etter noen gjennomlyttinger hvilke sanger jeg får lyst til å sette på igjen. De tre hun allerede har sluppet er faktisk de beste, men hvem vet, kanskje det bare er fordi jeg allerede kjenner de best. De tre første låtene kan allerede nå kjøpes på de fleste digitale nettbutikker, men albumet må man dessverre vente helt til 14. juni før man kan kjøpe.

4/6