Edits.no

Pitchfork er siden alle elsker å hate, men alle leser allikevel. Jeg er ikke alltid enig det de sier å gjør, men er nå ganske glad i de jeg da. Leser deres meninger med glede ihvertfall, akkurat som de andre publikasjonene jeg leser. Nå er det ikke nettsiden det skal handle om denne gangen, men de skal gi ut bok! De 500 beste sangene fra punkens inntog og frem til nå. Nå ser her ut til å være 2006, men det får holde. Boken heter The Pitchfork 500, og skal være å få kjøpt på nett og etterhvert i bokhandel, så det er ikke umulig denne kan bli en gjengangerpå stuebord såvell som toalett fremover, i god tid til julerushet også.. Sikkert mange halvsære, halv-skulte glemte klassikere her, sammen med den vanlige rekka av klassikere, og kan være spennende lesning for musikk fans i mange sjangere.

Etter tre album er nå Tiger Sushi mannen Joakim endelig klar for å samle sine beste remixer på cd. Endelig, fordi han alltid leverer knallgode remixer, hovedsaklig av låter som allerede var veldig bra, og det er ofte en god kombinasjon. Hører fortsatt endel på siste skiva, Monsters and Silly Songs fra i fjor, og har de fleste remixene hans på mp3 rundt om kring, men med en kvalietet som dette fortjener de å samles på cd. Han har ikke valgt å ta med alle remixene han har gjort, og selvom han har samlet mye bra, er det noen jeg savner her.. man kan kanskje ikke få alt. Allikevel, her burde det være mulig med en limited edition bonus cd også, så det er bare å håpe. 

27. oktober kommer skiva, o her har dere tracklisten:

01. Annie – Always Too Late 
02. The Chap – Ethnic Instruments 
03. DJ Mehdi – Pocket Piano 
04. Zombie Zombie – Drive This Road Until Death Sets You Free 
05. Tiga – Pleasure From The Bass 
06. Late Of The Pier – The Bears Are Coming (Dub Remix) 
07. Clashing Egos – Aiming Nebere 
08. Alter Ego – Why Not? 
09. Cut Copy – Heart On Fire 
10. Lionel Hampton – Vibromatic 
11. Antena – Camino Del Sol 
12. Max Berlin – Elle & Moi

Den koselige lille, og etterhvert endel større festivalen på Groos i Grimstad, legger ned. Skral festival har til tross for bedre og bedre år ikke klart å gå i overskudd, og ser seg nødt til å kaste inn årene. Dessverre, både for oss og for ledelsen.. Det var en koselig festival, og den hadde etter min mening absolutt livets rett, men manglet de store sponsorene, og da går det ikke å drive festival i lengden. Den vokste seg stor på rekordtid, fra en hageflekk til en festival med tre scener og en haug med folk fra fjern og nær. det varte i seks år, og i fjor var det så mye som 13 000 besøkende, men det holdt ikke til å holde liv i festivalen. som de sier selv så gir de seg på topp, og det er jo sant, men det er allikevel trist det skulle ende på tvang og ikke av egen vilje.

Lykke til med å rydde opp i regningene, vi missunner dere ikke, men må benytte annledningen til å takke for en strålende innsats og mange bra minner!

Dokumentaren om Justice er ferdig, og traileren er sluppet. Det ser uten tvil moro ut, og for alle som har opplevd de live, så er det jo nettopp det det er. Moro fra ende til annen. Musikk, dans, bass og god stemning. det blir spennende å se hvordan det hele lar seg feste til filmen. Det er egentlig ingen grunn til bekymring ettersom det er Romain Gavras og So Me som står bak prosjektet, sammen med Justice selvfølgelig. 

Det hele slippes på både DVD med en live CD den 24. november, og jeg håper det er mulig å få den opp på et kinolærret så vi får se og høre det hele i stort format. Enda bedere er det jo å få de med seg live, og det er fortsatt billetter igjen til konserten på Betong som vi skrev om tidligere.

Trailern kan du se på Daily Motion her!

Dubstepforum.com var lenge en sterk og ivrig kilde til alt som var dubstep. Med sine 20.000 aktive brukere så vokste den seg altfor stor for meg, og det er nok mye av grunnen til at de nå stenger ned siden også. Det ble for stort, det ble for dyrt, det ble i det heletatt veldig uoversiktlig. De holdt i 3 år, og de skal feire 3 års dag i november, noe som har endt opp med å bli et gravøl. Det kom som et sjokk på mange, men det er flere andre sider der ute som bare venter på å ta over brukerene, så det er nok ikke noe mangel på steder å migrer til.

I annledning 3 års dagen har de lagt ut en bursdagsmiks på siden med en meldig om at det blir ikke noe dubstepforum awards i år, men bursdagsmix og burdagsfest. Stikk innom Dubstepforum og last den ned, og kos deg med den mens vi venter å se om det blir Get Darker eller en annen og ny side som tar over stafettpinnen.

Det har vært et veldig bra år for Fabric miksene. Først Lucianos fantastiske mix som fortsatt overbeviser sterkt og går i tung rotasjon, over til Âme, som serverte en deilig blanding av det myke med det harde. Neste ut er Morgan Geist og Darshan Jersani, som vi sammen kjenner som Metro Area. Det er nummer 43 i rekken, og man må bare bøye seg i støvet over hvor høy kvalitet denne serien har hatt og den høye frekvensen på utgivelser. 

De holder seg til det glade 80-tall, og har plukket ut endel nytt denne gangen for å ikke gi folk materiale de allerede har hørt mange ganger før. Lite Metro Area klassikere altså, men forhåpentligvis mange fremtidige gullkort. De gjør ofte egene edits av låtene for å få det til å gli i hverander og det er bakgrunnen denne gangen også. I motsettning til så mange andre for tide holder de derimot disse for seg selv. Edits er personlige og settes sammen slik man selv mener det passer, sier Geist i et intervju om de nye miks cd’n. Det er de som skaper en miks og gir den personlig stil. Kan være litt enig det ja, og gleder meg til å høre hva de har kokt sammen.

10. november er datoen for denne, men det er ikke for tidlig å allerede varme opp med Morgan Geist sitt nye album, Double Night Time, allerede nå. Det er hans trdje album og viser en mer sang og melodibaser stil en tidligere.

Endelig får dubstep sjangeren en skikkelig dokumentar ser det ut til. Jeg har ikke sett dene enda, men har sett det jeg har kommet over av små tv intervjuer og dokumentarer, men de har alle det problemet at de ikke går i dybden og ikke forteller så mye om bakgrunnen. Denne lover ihverfall en slutt på dette. Alle de store spillerene er med og det følger også med en cd med viktige låter gjennom tiden dubstep har vært en sjanger. Bildekvaliteten er skiftende og tidvis ganske dårlig, men det er jo ikke det viktigste her. Musikk en, personen, bakgrunnen, og musikken. Bassen! Det ser ut til å fokuseres mest på de som liker seg i lyste og det er kanskje ikke så rart, men det begrenser utvalget litt. Flere av de beste dubstep produsentene er relativt lyssky, og det gjenspeiles i musikken. Skream, Benga, Caspa, Pinch, Distance.. det er mange her jeg gleder meg til å se mer av. Den er ganske så ny og endeste stedet jeg har sett den til salgs er på Boomcat.